Das Boot har 7/8-dels rigg, dvs. at forseilet heves til 7/8 av mastas lengde, mens storseilet heves helt opp.
Den grunnleggende trimmen av riggen gjøres når vi setter ut båten om våren. Vi strammer da toppvantene slik at masta får en konstant bøy bakover, og undervantene slik at masta blir rett sideveis. Vantene sørger også for at masta holder seg rettere når vinden tar tak i seilene.
Storseilets fall heiser storseilet. Det er en fordel med høyt storseil fordi vinden blåser gradvis hardere lenger fra havoverflaten. Klassereglene bestemmer storseilets maks-høyde, og vi har målt opp og satt en tape høyt oppe i masta som markerer høyden.
Bomnedhalet brukes til å dra storseilsbommen litt nedover etter at seilet er heist maksimalt.
Cunningham'en er festet i et øye i storseilets forlik, ca. 40 cm oppe. Dette tauet drar storseilet nedover, og strammer derfor storseilets forlik. Finjusteringer av cunningham bestemmer busens posisjon i seilets lengderetning.
Storseilets underlik er festet på en bom. Storseilskjøtet er festet på bommens aktre
ende og ned på løygangen. Skjøtets stramhet og skjøtevognas posisjon på løygangen
bestemmer i samspill storseilets vinkel mot vinden og storseilets vridning (tvist) i
høyderetningen.
Bomvangen (kick'en) justerer tvisten når vi får vinden aktenfor tvers.
Innsydd i akterliket finner vi en snurpeline. Denne strammes hvis akterliket blafrer.
Uthalet på storseilbommen drar seilet bakover på bommen, og flater ut seilets nedre del.
Akterstaget justerer mastebøyen, og dermed hvor flatt storseilets midtre og øvre midtre deler er. I tillegg bestemmes forstagets spenning.
Genoafallet heiser genoaen. Det er viktigere at forseilet lukker godt ned mot båten enn at det heises høyt, så vi begrenser genoaens høyde ved å heise fallet slik at halsen ligger 7 cm over dekk.
Med cunningham'en strammer vi genoaens forlik. Dette justerer
busens posisjon i lengderetningen, samt lukker seilet mot dekk.
Genoaskjøtet er festet i en skjøteløper på de langsgående genoaskinnene. Samspillet mellom skjøteløperens posisjon og skjøtets spenning bestemmer genoaens tvist og vinkel mot vinden.
Genoaen har også snurpeline i akterliket, så når det begynner blafre, strammer vi litt og fanger vinden bedre i seilet.
Når vi har medvind og seiler regatta, sprir vi genoaen ut på motsatt side av storseilet med en 3.4m lang spristake. Vi fanger mer vind, og får perfekt balanse i båten.
Når vi ikke konkurrerer, heiser vi spinnaker i medvind. Spinnakerfallet kommer ut av masta ca. 30cm over genoafallet.
Spinnakeren har to justerbare skjøter, og på skjøtet som er i lo fester vi spinnakerbommen, og kaller det en bras. På skjøtene fester vi sugger (barberhal), for å trekke brasens skjøtepunkt framover i båten.
Spinnakerbommen har opphal, som justerer bommens og dermed underlikets vinkel.
Nedhalet settes også, for å forhindre at bommen forsvinner opp.

Spinnakeren er trimmet godt når underliket er omtrent horisontalt og sidelikene
loddrette. Kicken på storseilsbommen er satt for å minske tvisten i
storseilet.
